ESCAPE FROM REASON.
NORDIC ART AND OCCULTURE
EN Works of art have a unique ability to make the familiar world around us seem mysterious. Indeed, they may offer an escape from reason; a window onto another way of seeing and being. This exhibition explores the ways spirituality has shaped the work of Nordic artists, from the early twentieth century to today.
The word “occult” comes from the Latin word for “hidden” and refers to belief systems that seek to uncover the invisible or magical forces shaping the world around us. Throughout the 20th century, we can see that many artists have been inspired by alternative sources such as mystery, spirituality, and the occult to build a bridge between the physical world and the spiritual. Divided into four themes this exhibition takes a broad view of occulture as an ever-changing, social, and philosophical process. Common to each artist in this exhibition is the desire to not simply take the world at face value. Urging us to question our surroundings, they propose an enchanted vision of modern life.
NO Kunstverk har en unik evne til å få den verden vi kjenner til å fremstå magisk. De kan tilby en flukt fra fornuften; et vindu mot en annen måte å se og være på. Denne utstillingen viser hvordan spirituelle strømninger har formet verkene til nordiske kunstnere helt siden starten på 1900-tallet frem til i dag.
Ordet okkult stammer fra det latinske ordet «skjult», og refererer til trosretninger som søker å avdekke de usynlige eller magiske kreftene som former verden rundt oss. Gjennom 1900-tallet kan vi se at mange kunstnere har latt seg inspirere av alternative kilder som mystikk, spiritualitet og det okkulte for å bygge en bro mellom den fysiske verden og den åndelige. Utstillingen deles opp i fire temaer og kaster et bredt blikk på det okkulte som en stadig skiftende sosial og filosofisk prosess. Felles for kunstnerne i utstillingen er et ønske om ikke å ta verden for gitt. De oppfordrer til å stille spørsmål ved våre omgivelser og foreslår en fortryllet visjon om det moderne livet.
EN For many of us, a longing to connect with something greater than ourselves is awakened by nature. Artists have frequently turned to nature to explore different aspects of human perception; from intimate experiences to monumental questions concerning reality and representation.
NO For mange av oss vekkes lengselen etter å komme i kontakt med det som er større enn oss selv, idet vi møter naturen. Kunstnere har gjennom historien vendt seg til naturen for å utforske ulike aspekter av menneskelig persepsjon; fra intime opplevelser til monumentale spørsmål rundt virkeligheten og representasjon av den.
PART I: PERCEPTION AND EMBODIMENT
EN Anna-Eva Bergman looked to the Norwegian landscapes of her childhood to highlight the force of bodily experience and memory, capturing the feeling or atmosphere of a landscape through simple forms and materials. Per Kirkeby similarly condensed landscapes to their essential forms, evoking a mystical state of consciousness through line and rhythm. These works of art raise questions about how we sense the world around us.
Aase Texmon Rygh, Paul Brand, and Jorma Hautala address such questions by engaging with mathematics. Although mathematics is usually thought of as a logical discipline, contesting viewpoints within this field provide evidence to the contrary. For example, Texmon-Rygh was particularly interested in the Möbius Strip for its ability to convey different points of view. This form is rich in symbolic connotations and is sometimes described as having magical qualities.
NO Anna-Eva Bergman så tilbake sin barndomsopplevelse av naturen i Norge for å løfte frem kraften av kroppslig erfaring og minne. Gjennom enkle former og materialer ville hun fange følelsen eller atmosfæren av dette landskapet. Per Kirkeby sammenfattet landskap på samme måte gjennom å hente ut essensielle former som fremkaller en mystisk bevissthetstilstand gjennom linje og rytme. Deres kunstverk reiser spørsmål om hvordan vi sanser verden rundt oss.
Aase Texmon Rygh, Paul Brand og Jorma Hautala tar opp lignende spørsmål i sine arbeider, hvor de bruker matematikk som utgangspunkt. Selv om matematikk vanligvis oppfattes som en logisk disiplin, finnes det stridende synspunkter innen dette feltet. For eksempel i Texmon Rygh sitt tilfelle hvor hun var spesielt interessert i Möbius-stripen for sin evne til å formidle ulike synspunkter. Denne formen er rik på symbolske fortolkninger og blir noen ganger beskrevet til å ha magiske kvaliteter.
Per Kirkeby, Uten tittel, 1984. © Per Kirkeby / BONO 2022. Paul Brand, Midnight sun, 2015 © Paul Brand / BONO 2022. Jorma Hautala, Shared Journey, 1980 / Jorma Houtala, Uten tittel, 1980 / Jorma Houtala, Uten tittel, 1990. © Jorma Houtala / BONO 2022. Aase Texmon Rygh, Møbius rund, 1991-92 / Aase Texmon Rygh, Møbius III, 1991-92 / Aase Texmon Rygh, Møbius V, 1989-92. © Aase Texmon Rygh / BONO 2022.
PART II: GUARDIANS AND COMMUNITY
EN The pursuit of different ways of understanding the world is often tied to a desire for community, amongst individuals on earth and between the material and spiritual realm. In response to the cold, often isolated nature of modern life, many artists looked to traditional folk-art practices and legends to regain a sense of belonging.
NO Ønsket om å utforske ulike verdensforståelser springer ofte ut fra et ønske om fellesskap; mellom mennesker på kloden og mellom det materielle og det åndelige. Som en respons på den kalde og isolerte naturen til det moderne livet, så mange kunstnere til tradisjonell folkekunst og legender for å gjenskape en form for tilstedeværelse.
EN Highly critical of Western colonialism and capitalism, Sonja Ferlov Mancoba sought to express a deeper sense of kinship in her work. The artist’s standing sculptures seem to hover on the threshold of a less materialistic world, acting as guardians for the integrity of spiritual values. Inspired by Norse mythology and fairy tales, Arne Vinje Gunnerud and the CoBRA artists Asger Jorn, Carl Henning-Pedersen, and Eljer Bille found that these stories provided powerful metaphors to explain their feelings about the modern world.
These artists were often motivated by political convictions. Indeed, for Arne Bruland, art and politics were deeply intertwined. Created following World War II, To Verdener was driven by Bruland’s desire to express the universal, subversive potential of free expression.
NO Sonja Ferlov Mancoba var høyst kritisk til vestlig kolonialisering og kapitalisme, og søkte gjennom sin kunst å skape et dypere slektskap mellom ulike kulturer. Hennes frittstående skulpturer står på terskelen til en mindre materialistisk verden og fremstår som voktere for integriteten til åndelige verdier. Inspirert av norrøn mytologi og eventyr fant Arne Vinje Gunnerud og CoBRA-kunstnerne Asger Jorn, Carl Henning-Pedersen og Eljer Bille ut at disse historiene ga kraftige metaforer for å uttrykke sine følelser om den moderne verden.
Felles for disse kunstnerne er en motivasjon som springer ut fra politiske overbevisninger. For Arne Bruland var kunst og politikk dypt sammenvevd. Maleriet To Verdener ble skapt like etter andre verdenskrig og ble drevet av kunstnerens ønske om å uttrykke det frie og universelle potensialet i ytringsfrihet.
Arne Vinje Gunnerud, Tempelhest II (2000) og Hammermann (1990) / Arne Bruland, To verdener (1958) / Ejler Bille, Uten tittel (1948).
Arne Vinje Gunnerud, Tempelhest II (2000) og Hammermann (1990) / Arne Bruland, To verdener (1958) / Ejler Bille, Uten tittel (1948).
PART III: DREAMS AND THE UNCOUNSCIOUS
EN Surrealist artists were interested in the potential of dreams to reveal different parts of ourselves. The strange workings of the unconscious mind could highlight hidden desires or lead to a renewed sense of creativity.
NO Surrealistene var interessert i drømmenes potensial for å avsløre skjulte sider av sinnet. Hjernens underfundige arbeidsmetode kunne avsløre skjulte lyster eller lede til en ny form for kreativitet.
EN In Surrealist circles, artists were sometimes viewed as ‘mediums’ or ‘seekers’ who were capable of translating these marvellous visions into material form. Rita Kernn-Larsen and Elsa Thoresen developed a highly personal vocabulary of motifs that combined references to dreams with figments of their imagination. Max Walter-Svanberg and Carl Otto Hultén were part of the Malmö-based Imaginisterna group, who combined in an interest in Surrealism with a fascination for the art of children and abstraction.
NO I enkelte kretser ble kunstnere sett på som «medium», som var i stand til å oversette disse fantastiske visjonene til materiell form. Rita Kernn-Larsen og Elsa Thoresen utviklet et svært personlig vokabular med motiver som kombinerte referanser til drømmer med fantasifigurer. Max Walter-Svanberg og Carl Otto Hultén var en del av den Malmö-baserte kunstnergruppen Imaginisterna, som kombinerte interessen for surrealisme med en fascinasjon for barnekunst og abstraksjon.
Elsa Thoresen, Komposisjon, udatert. © Elsa Thorsen / BONO.
Elsa Thoresen, Komposisjon, udatert. © Elsa Thorsen / BONO.
EN For Vilhelm Bjerke-Petersen, art that prioritized free expression over bourgeois reason could lead to a ‘psycho-materialist revolution.’ The subversive potential of Surrealism was equally important for Turku painter Otto Mäkila, who faced considerable opposition from a conservative art establishment. For Swedish artist and journalist Siri Rathsman, art offered a means of working through psychic anxieties during years spent as a war correspondent in occupied France.
NO For Vilhelm Bjerke-Petersen kunne kunst som prioriterte ytringsfrihet fremfor det borgerlig fornuftige, føre til en ‘psyko-materialistisk revolusjon.’ Surrealismens potensial til å bryte ned det borgerlige idealet var like viktig for den finske Turku-maleren Otto Mäkila, som møtte betydelig motstand fra et konservativt kunstinstitutt. For den svenske kunstneren og journalisten Siri Rathsman ble kunsten et middel for å jobbe seg gjennom de traumene hun hadde fått etter mange år som krigskorrespondent i det okkuperte Frankrike.
Verk fra venstre: Vilhelm Bjerke-Petersen, Surrealistisk komposisjon, 1943 © Vilhelm Bjerke-Petersen / Siri Rathsman, Uten tittel, 1936 / Siri Rathsman, Fugleburet 1, 1950. © Siri Rathsman / BONO 2022.
Verk fra venstre: Vilhelm Bjerke-Petersen, Surrealistisk komposisjon, 1943 © Vilhelm Bjerke-Petersen / Siri Rathsman, Uten tittel, 1936 / Siri Rathsman, Fugleburet 1, 1950. © Siri Rathsman / BONO 2022.
PART IV: ENCHANTED VISIONS
EN Many artists have turned to abstraction to express spiritual values; seeking a higher plane of experience that cannot be communicated in words. Through colour, line, and form, abstraction can help an artist convey internal realities or mystical experiences.
NO Mange kunstnere har vendt seg til abstraksjon for å uttrykke åndelige verdier, for å søke etter et høyere erfaringsplan som ikke kan formidles med ord. Gjennom farge, linje og form kan abstraksjonen hjelpe kunstnere til å uttrykke indre tanker eller mystiske opplevelser.
EN Finnish painter Edvin Lydén was intrigued by the power of abstraction communicate spiritual principles. Nell Walden was equally fascinated by the transcendent aspects of life and art; the vivid colours and soft forms of her compositions demonstrating an expressionistic approach to perception.
Moving between abstraction and figuration, Else Alfelt was deeply interested in the potential of colour to represent ‘inner space.’ Careful, repetitive compositions such as Bolchebillede No. 1 (Candy Painting No. 1) were inspired by Italian mosaics. By replicating the patterns of these ancient monuments, Alfelt hoped to induce a meditative state in her viewers. Jakob Weidemann and Halvdan Ljøsne were also preoccupied with the immersive qualities of colour. Divided into prism-like sections, the kaleidoscopic surface of Weidemann’s Komposisjon (Composition) evokes a transcendent experience, whilst the deep colours of Ljøsne’s paintings inspire contemplation.
NO Den finske maleren Edvin Lydén ble fascinert av abstraksjonens kraft til å kommunisere åndelige prinsipper. Nell Walden var like fascinert av de overmenneskelige aspektene ved livet og kunsten. I hennes komposisjoner viser de livlige fargene og de myke formene en ekspresjonistisk tilnærming til persepsjon.
Else Alfelt var dypt interessert i fargenes potensial for å representere ‘indre rom.’ Presise og repeterende komposisjoner som Bolchebillede nr. 1 (Godterimaleri nr. 1) var inspirert av italienske mosaikker. Ved å gjenta mønstrene til disse fortidsminnene håpet Alfelt å fremkalle en meditativ tilstand for betrakteren. Jakob Weidemann og Halvdan Ljøsne var også opptatt av fargens oppslukende kvaliteter. Den kaleidoskopiske overflaten i Weidemanns Komposisjon fremkaller en transcendent opplevelse, mens de dype fargene i Ljøsnes malerier inspirerer til kontemplasjon.
Built with Shorthand